Flerspråklige foreldre i barnehagen: tolk, oversettelse og klart språk

Kort fortalt

Til enkle hverdagsbeskjeder holder det ofte med klart språk og maskinoversettelse. Når saken gjelder barnets rettigheter, utvikling eller en bekymring, må dere vurdere tolk.

Tolkeloven gjelder både kommunale og private barnehager. Barn skal ikke brukes som tolk. Familie og venner bør heller ikke tolke.

Sensitive samtaler skal aldri bygge på maskinoversettelse alene.

Tolkeloven gjelder også private barnehager

Tolkeloven heter egentlig lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. Den trådte i kraft 1. januar 2022. Navnet kan gi inntrykk av at den bare gjelder kommunen. Det stemmer ikke for barnehager.

I tolkeloven § 2 står det at private barnehager godkjent etter barnehageloven også er omfattet. Kommunale barnehager er omfattet som offentlige organer. Reglene gjelder altså for alle godkjente barnehager.

De viktigste reglene for dere er disse:

• § 4: Barnehagen skal ikke bruke barn til tolking eller til å formidle informasjon. Unntak gjelder nødssituasjoner og tilfeller der det er forsvarlig ut fra hensynet til barnet.
• § 6: Barnehagen skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen skal det legges vekt på om dere kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på hvor alvorlig saken er.
• § 7: Når dere har plikt til å bruke tolk, skal tolken være kvalifisert. Loven har en overgangsregel som gir dispensasjon fra dette kravet fram til 31. desember 2026.

IMDi anbefaler likevel å bruke kvalifisert tolk allerede nå. Følg med på om overgangsregelen blir forlenget.

Når trenger dere tolk?

IMDi forklarer at plikten blant annet gjelder når rettigheter eller plikter etter barnehageloven gjør tolk nødvendig. Vanlig hverdagsprat om barnet er ikke ment å være omfattet.

IMDi har en enkel regel: Er du i tvil, bestill tolk.

Slik finner og bestiller dere tolk

Kvalifiserte tolker står i Nasjonalt tolkeregister. Registeret har tolker i over 70 språk. Dere kan søke på språk og filtrere på bosted. Registeret gir kontaktinformasjon, slik at dere kan ta kontakt med tolken direkte.

Spør også kommunen om den har rutiner eller avtaler for bestilling av tolk som dere kan bruke.

Tenk på om tolken skal være til stede eller tolke via skjerm eller telefon. Loven åpner for begge deler. IMDi peker på at fjerntolking kan være et godt alternativ, men ikke alltid. Det egner seg dårligere i samtaler som krever ekstra tilrettelegging.

Bruker barnehagen tolk jevnlig, skal dere ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk. IMDi beskriver «jevnlig» som omtrent femti tolkeoppdrag i året, men tallet er veiledende.

Hvem skal ikke tolke?

• Barn. Det er forbudt etter tolkeloven § 4. Det gjelder også søsken og barnet selv. Barn kan misforstå, holde tilbake informasjon eller få vite ting som er belastende.
• Familie, venner og tilfeldige personer. IMDi sier at disse ikke skal brukes som tolk.
• Ansatte som er ansatt for andre oppgaver. IMDi peker på at tolking krever et upartisk ståsted. En flerspråklig assistent kan hjelpe i hverdagen, men bør ikke tolke i samtaler der det kreves tolk.

Maskinoversettelse: nyttig, men med grenser

Maskinoversettelse kan gjøre hverdagen enklere. En barnehageapp kan for eksempel oversette beskjeder til foreldrenes språk. Det er nyttig for praktisk informasjon.

IMDi skriver at kunstig intelligens kan være et hjelpemiddel i enklere situasjoner, så lenge rettssikkerheten ikke står på spill. Der loven krever tolk, kan KI ikke erstatte den plikten.

Slik bruker dere maskinoversettelse trygt:

• Bruk det til korte, praktiske beskjeder med enkle setninger.
• Skriv originalteksten i klart språk. Da blir oversettelsen bedre.
• Gjenta datoer og klokkeslett med tall, slik at de ikke blir feiloversatt.
• Bruk det aldri alene i samtaler om bekymring, helse, atferd eller barnets utvikling.
• Lim ikke inn opplysninger om enkeltbarn i tjenester barnehagen ikke har avtale med.

Skal dere ha et viktig dokument skriftlig oversatt, trenger dere en oversetter. IMDi påpeker at Nasjonalt tolkeregister ikke er ment for bestilling av skriftlig oversettelse.

Klart språk hjelper alle

Mange foreldre forstår en del norsk, men ikke lange og tunge tekster. Klart språk hjelper dem, og det hjelper oversettelsesverktøyene.

• Skriv korte setninger med én ting per setning.
• Bruk vanlige ord. Skriv «matpakke» og ikke «medbrakt måltid».
• Unngå forkortelser som SU, FAU og PPT, eller forklar dem.
• Bruk tall for datoer og klokkeslett.
• Vis gjerne med bilde hva barnet skal ha med, for eksempel regntøy.

Les mer om å skrive korte beskjeder i guiden om beskjeder til foreldre.

Typiske feil

• Å tro at tolkeloven bare gjelder kommunale barnehager.
• Å la et eldre søsken tolke i en foreldresamtale.
• Å bruke en flerspråklig kollega som tolk i en bekymringssamtale.
• Å stole på maskinoversettelse i en samtale om barnets utvikling.
• Å vente med å spørre om tolkebehov til samtalen allerede er avtalt.

Sjekkliste

• Vi spør om språk og tolkebehov når barnet begynner.
• Vi vet hvordan vi finner tolk i Nasjonalt tolkeregister eller via kommunen.
• Vi bruker aldri barn som tolk.
• Vi bruker ikke familie, venner eller ansatte som tolk når det kreves tolk.
• Vi vurderer tolk før foreldresamtaler, foreldremøter og alle samtaler om bekymring.
• Vi bruker maskinoversettelse bare til enkle, praktiske beskjeder.
• Vi har retningslinjer hvis vi bruker tolk jevnlig.

Se også foreldresamtaler i barnehagen.

Om forfatteren. Terje Lien er lektor og grunnlegger av Vinka, en app for beskjeder, oppmøte, bilder og bemanning i barnehagen. Guidene er faktasjekket mot lovtekst og veiledning fra Lovdata, Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet og andre offentlige kilder, og oppdateres når reglene endres.