Taushetsplikt og opplysningsplikt i barnehagen: barnehageloven §§ 44, 45 og 46

Det viktigste først

Barnehageloven har tre paragrafer som henger sammen. Paragrafnumrene er kontrollert mot Lovdata 23. oktober 2026.

• § 44 Taushetsplikt. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for barnehagen.
• § 45 Opplysninger til helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Barnehagen skal gi opplysninger, men bare så langt taushetsplikten tillater det.
• § 46 Opplysningsplikt til barnevernet. Ved alvorlig bekymring skal du melde fra, uten hinder av taushetsplikt.

Kort sagt: Du tier om det private. Men barnets sikkerhet går foran taushetsplikten når vilkårene i § 46 er oppfylt.

Taushetsplikt etter § 44

Barnehageloven § 44 sier at forvaltningsloven §§ 13 til 13 g gjelder tilsvarende for barnehagevirksomhet. Det betyr at alle som utfører arbeid for barnehagen, har taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder opplysninger om noens personlige forhold som du får vite gjennom jobben. Eksempler fra hverdagen kan være:

• sykdom, diagnoser og allergier
• samlivsbrudd og konflikter i familien
• økonomi og boforhold
• samarbeid med barnevern, PPT eller helsestasjon

Opplysninger som fødested, fødselsdato, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted regnes vanligvis ikke som personlige forhold. Unntaket er når de avslører et klientforhold eller andre personlige forhold.

Taushetsplikten er ikke til hinder for å dele opplysninger med den det gjelder. Du kan også dele med andre når den som har krav på taushet, samtykker. Derfor er samtykke fra foreldrene ofte veien når dere vil samarbeide med andre tjenester.

Opplysninger til helse- og sosialtjenesten etter § 45

Paragraf 45 sier at personalet skal være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Barnehagen skal av eget tiltak gi opplysninger til disse tjenestene.

Plikten gjelder likevel bare så langt opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt. I praksis betyr det oftest at dere trenger samtykke fra foreldrene.

Opplysningsplikt til barnevernet etter § 46

Paragraf 46 gjelder alle som utfører tjenester eller arbeid etter barnehageloven. Du skal melde fra til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt og uten ugrunnet opphold. Det gjelder når det er grunn til å tro at et barn:

1. blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
2. har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
3. med nedsatt funksjonsevne eller særlig hjelpetrengende ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
4. blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Udir understreker disse punktene:

• Plikten er personlig. Den gjelder alle, også assistenter, studenter og vikarer. Ingen andre kan bestemme for deg om du skal melde.
• Terskelen er «grunn til å tro». Det krever mer enn en vag mistanke, men du trenger ikke å være sikker.
• Du kan drøfte anonymt. Er du usikker, kan du diskutere saken anonymt med barnevernet.
• Dokumenter vurderingen. Skriv ned vurderingen din før du bestemmer deg.
• Foreldre informeres som utgangspunkt. Ved mistanke om for eksempel seksuelle overgrep, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse avgjør barnevernet når og hvordan foreldrene får vite det.

Udir skriver også at barnehagen skal ha en fast rutine for meldinger som alle ansatte kjenner godt og følger. Rutinen trenger ikke være skriftlig, men alle må vite hvordan den fungerer.

Paragraf 46 sier i tillegg at dere skal gi opplysninger når barnevernet pålegger det etter barnevernsloven § 13-4.

Slik kan rutinen se ut

1. Den ansatte som er bekymret, tar det opp med styrer så raskt som mulig.
2. Dere drøfter saken, gjerne anonymt med barnevernet hvis dere er usikre.
3. Den ansatte og styrer skriver ned vurderingen og hva den bygger på.
4. Er vilkårene i § 46 oppfylt, sendes meldingen uten ugrunnet opphold.
5. Er styrer uenig, kan den ansatte likevel melde selv.

Sammenligning av de tre paragrafene

Meldinger og apper: gjør og ikke gjør

De fleste brudd på taushetsplikten skjer ikke med vilje. De skjer i en travel hverdag, ofte i en melding som går til for mange. En skriftlig melding kan dessuten deles videre og blir liggende lenge.

Gjør dette:

• Skriv om enkeltbarn bare til barnets egne foreldre.
• Ta sensitive saker i en samtale, ikke i en skriftlig melding.
• Les mottakerlisten før du trykker send.
• Bruk barnehagens systemer, ikke private telefoner eller private chatter.
• Skriv nøkternt og saklig. Skriv som om foreldrene skal lese det.

Ikke gjør dette:

• Ikke skriv om sykdom, allergier eller hendelser med navngitte barn i gruppemeldinger.
• Ikke forklar hvorfor et barn er borte, til andre foreldre.
• Ikke nevn andre barn med navn når du skriver om en konflikt mellom barn.
• Ikke snakk om barn og familier i garderoben eller på butikken.

Går en melding til feil mottaker, kan det være et avvik etter personvernreglene. Se guiden om personvern i barnehagen. Tips til gode fellesmeldinger finner du i guiden om beskjeder til foreldre.

Typiske feil

• Å tro at styrer må godkjenne en bekymringsmelding. Plikten er personlig.
• Å vente på sikre bevis før man melder.
• Å la være å dokumentere vurderingen når man velger å ikke melde.
• Å dele opplysninger med helsestasjon eller PPT uten samtykke fra foreldrene.
• Å skrive sensitive opplysninger i en melding til hele avdelingen.

Sjekkliste

• Alle ansatte, også vikarer og studenter, kjenner taushetsplikten.
• Alle vet at meldeplikten til barnevernet er personlig.
• Vi har en fast rutine for meldinger til barnevernet.
• Vi vet hvordan vi drøfter en sak anonymt med barnevernet.
• Vi innhenter samtykke før vi deler opplysninger med andre tjenester.
• Vi skriver aldri om enkeltbarn i gruppemeldinger.

Om forfatteren. Terje Lien er lektor og grunnlegger av Vinka, en app for beskjeder, oppmøte, bilder og bemanning i barnehagen. Guidene er faktasjekket mot lovtekst og veiledning fra Lovdata, Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet og andre offentlige kilder, og oppdateres når reglene endres.